Av Kaja B. Østerud, leder i Norsk vegansamfunn (2011)
Publisert 24. desember (www.nyemeninger.no). Kommentar til innlegg av Frode Klettum i debatten Mennesker og dyr startet av Truls Wyller 21.desember.
—
Skal jeg virkelig la fornuften seire kommer jeg fremdeles frem til samme resultat. Veganisme er å ta andre levende individers sansbarhet på alvor. Jeg prøver ikke å lulle meg inn i forestillinger om at det er i deres interesse å utnyttes og drepes. Det er den voldsomme tilknytningen til animalske produkters smak og gamle vaner som fremstår som sentimental for meg.
Jeg siterte ikke Wikipedia, jeg siterte The Vegan Society, verdens første veganforening, som fremdeles bruker den originale definisjonen av Watson. Dersom du leter utover Wikipedia vil du se at alle autoritetene når det gjelder veganisme enes om denne definisjonen. Deriblandt fremstående dyrerettighetsfilosofer og veganforeninger verden over. Deriblant Norsk vegansamfunn (den norske veganforeningen) der jeg nå er styreleder. Hva noen enslige sabotører definerer veganisme som er irrelevant egentlig, fordi den etiske veganismen er den opprinnelige veganismen, og er også den veganismen det hersker desidert størst enighet om.
Jeg mener ikke at vi skal grave ned elgen etter at jegerne har drept dem. Hva med å la elgen være i fred? Naturen klarte utmerket å regulere seg selv før vi gjorde oss til herskere over planeten (jeg vil vel si bedre da), og det kan den også nå, så lenge vi tar hensyn til deres leveområder og lar dyrenes naturlige fiender leve i steder for å skyte dem ned også. Lee Hall har skrevet en tekst om det veganske prinsippet å la livet være i fred, i stedet for å gjøre oss til allvitende herskere her: http://www.vegansamfunnet.no/den-veganske-fredserklaring/.
Som mitt forrige sitat illustrerer er det ikke noe problem å dekke alle næringsmessige behov på en ren plantekost. Er du bekymret for vitamin A kan jeg betrygge deg med at i en kopp gulrøtter får du i deg 686 % av anbefalt dagsmengde. Ikke noe problem med andre ord. But I digress… Jeg prøver ikke å fremstille et vegansk kosthold som en mirakelkur. Den kan være både sunn og usunn, avhengig av hva man spiser. Men seriøse kilder viser igjen og igjen at det ikke er vanskelig å dekke næringsmessige behov eller være sunn på et slikt kosthold. Vi trenger ikke animalske proteiner, det er solid slått fast av ernæringsvitenskapen og mennesker som lever lange, sunne liv med et vegansk kosthold. Det er på tide å slutte å spre desinformasjon!
Når det gjelder det siste du skriver om å tilby «en kontrakt med dyrene om at de skulle gis bedre livsvilkår enn de ville ha fått i guds frie natur», så går du rett i fella og presenterer en falsk dikotomi. For du henter da ikke disse dyrene ut av skogen og redder dem fra den «fæle» naturen? Du «produserer» dem jo! Alternativet for dyrene vi produserer inn i enorme kropper som vokser i et abnormt tempo og har fått boostet sine reproduksjonssystemer til det maksimale for å produsere kroppsvæsker (egg og melk) er å ikke bli født inn i bås og slakteri i det hele tatt. Forestillingen om at ikke-menneskelige dyr ikke har noen interesse i livet er antroposentrisk og kunnskapsløs. De bryr seg om livet. De har ikke samme begrep om hva det innebærer som oss, men også de føler livsglede, sorg og savn. Og de kjemper for livet når det er i fare, selv om det innebærer enorme smerter.
Det er her artsrasismen kommer inn, og også litt av kjernen i det opprinnelige innlegget. Veganere og dyrerettigehetsaktivister påstår ikke at ikke-menneskelige dyr og mennesker er like, eller ikke at menneskers kogntive evner ikke overgår de aller fleste andre arter på planeten. Artsrasismen ligger i å la disse evnene bestemme verdi. Javel, ingen arter er så smarte som oss. Men ingen andre arter løper så fort som geparden, ingen kan holde pusten så lenge som spermhvalen og ingen lever så lenge som landskilpadden. Evnen som teller mest virker noe vilkårlig valgt. Men det som teller når vi snakker om en interesse i livet er ikke evner som disse. Det er evnen til å sanse, å føle smerte, glede, knytte sosiale bånd, med andre ord å oppleve livet som et subjektivt individ. Og uansett er det ikke snakk om et enten-eller-spørsmål her. Det er ikke oss eller dem. Vi tar fra dem det mest verdifulle de har, nemlig selve livet, uten at vi trenger det. I prosessen skader vi faktisk planeten med enorme utslipp og unødvendig vannforbruk og arealbruk. Og vi gjør det for å tilfredsstille vane og gane. Ikke for noe annet.