Norsk vegansamfunn er en forening åpen for alle som støtter vårt livssyn. Jo flere medlemmer, jo mer kan vi utrette for mennesker og dyr. Vi representerer et fellesskap for mennesker som ønsker et samfunn fri fra unødig utnyttelse av dyr. Vårt mål er å være et fremtidsrettet og fullverdig livssynssamfunn for deg som ønsker et konsistent barmhjertig verdisyn som er i tråd med vitenskapelig kunnskap. Medlemskap er gratis. Sammen er vi sterke. Vi trenger akkurat deg!
For dyrene
Å være veganer for dyrene er å gi dyrene – uavhengig av art – din stemme. Der andre livssyn plasserer mennesket i sentrum, anerkjenner veganismen at også alle andre dyr står i sitt eget sentrum. Mennesker er likevel i en særstilling grunnet vår enorme makt over dyr, og nettopp dette gir også mennesker et unikt moralsk ansvar for å ikke påføre dyr unødig lidelse.
Veganisme er et livssyn som søker å ekskludere, så langt som praktisk mulig, alle former for utnyttelse av og urett mot dyr for mat, klær eller andre formål. I sin essens er det å være veganer derfor en ikke-handling, og koker ofte ned til valg så enkle som å velge en planteburger istedenfor en biffburger.
De fleste har blitt lært til å tro at vårt forbruk av dyreprodukter er normalt, naturlig, og nødvendig. Noen dyr blir vi lært å elske, som hunder og katter. For andre dyr, som griser og kyr, har samfunnet bestemt at deres liv og frihet er mindre verdt enn våre mest trivielle lyster – smak og forfengelighet. Begrunnelsene og unnskyldningene for dette er få, etisk inkonsekvente, og som regel uvitenskapelige.
Samfunnet vi lever i kretser rundt bruk og utnyttelse av dyr, og bare i Norge dreper vi 12-15 milliarder dyr hvert år. Husdyrhold dreper ca. 75 millioner individer årlig, mens jakt, oppdrettsindustri og fiskeindustri står for resten. På verdensbasis drepes 77 milliarder landdyr og mer enn 1000 milliarder marine dyr. Skalaen på denne utnyttelsen er med andre ord enorm.
Hvis det var noen tvil: dyr lider i industriell matproduksjon, også i Norge. Mer enn 99% av griser står i betongbinger hele livet, og de fleste ender livene sine i smertefulle gasskamre. Hvert år er tre millioner kyllinger sitt første og siste møte med verden å bli revet i stykker av roterende kniver – fordi de hadde feil kjønn. Ingen kyr liker at vi tar fra dem kalvene slik at mennesker kan ta deres melk.
Å leve vegansk hjelper ikke bare husdyr, men det fjerner nøkkeldrivere til den pågående masseutryddelsen av ville dyr. Det reduserer habitatødeleggelse siden man kan produsere mer mat på mindre plass, eliminerer problemene knyttet til jakt og overfiske, og slipper ut betydelig mindre klimagasser.
Dyrene trenger oss, og ditt medlemskap i Norsk vegansamfunn er et uvurderlig bidrag til at vi kan kjempe for dyrene og være deres stemme i samfunnsdebatten.
I Norsk vegansamfunn står vi sammen for dyrene. Bli medlem og gjør en forskjell!
— Norsk vegansamfunn
For klimaet
All mat vi produserer slipper ut klimagasser. Dette kan vi dele inn i tre hovedgrupper i forhold til hva som har mest utslipp: Mest utslipp har rødt kjøtt fra drøvtyggere, dvs ku, sau og geit. På andreplass, men et godt stykke etter, finner vi hvitt kjøtt, oppdrettsfisk og meieriprodukter. Minst utslipp skaper grønnsaker, frukt og korn.
Grunnen til at drøvtyggere er i en særklasse når det kommer til utslipp, er på grunn av gassen metan som produseres når dyrene fordøyer maten sin. Derfor er det dessverre ikke nødvendigvis slik at om man bare kjøper kortreist kjøtt så har det lavt utslipp, for utslippet skjer uansett hvor i verden dyret fødes opp.
Mange tror at langtransport av mat er klimafiendtlig, og det stemmer ikke helt. Det viktigste for klimaet er hvordan varen produseres og hvilken vare det er, ikke hvor den lages. I snitt er kun 6% av klimautslippet til matvarer i Europa, fra transporten.
Så mitt beste klimaråd når det gjelder mat, er å spise lavutslippsmat, dvs plantebasert, så ofte som mulig, og ikke tenke så mye på hvor den er produsert. Bruk pengene dine på å stemme på de varene du ønsker å ha mer av i fremtiden, enn å ikke kjøpe varen fordi den produseres i et annet land. I Norge får vi nå tak i norsk quinoa og søtpotet, i Sverige har de klart å dyrke linser i stor skala, så ingenting er umulig fremover om vi forbrukere skaper etterspørsel. Kjøp norsk om du kan, men finnes ikke varen du ønsker produsert i Norge, så stem på de varene du ønsker at vi skal forske på å kunne dyrke her.
— Hanne-Lene Dahlgren
hannelene.no
For helsen
Det å spise plantebasert, blant annet vegansk, kan være et rent helsemessig valg. Det er for lengst anerkjent at kosthold der mat fra dyreriket er erstattet med sunn plantekost, nemlig belgvekster som erter, bønner og linser, grønnsaker, fullkorn, nøtter, frø, grønnsaker, frukt og bær, er fullverdig og passer for alle – barn, gravide, idrettsutøvere og seniorer.
I dag er det i tillegg godt dokumentert at plantebaserte kostholdstyper, inkludert et næringsrikt og variert vegansk kosthold basert på ovennevnte matvaregrupper, har mange godt dokumenterte helsefordeler og kan løse vår tids viktigste folkehelseutfordringer, nemlig forebygge en god del hjerte- og karsykdommer, diabetes type to og overvekt, og flere typer kreft.
I dag spiser 80 % av nordmenn inkludert barn helseskadelig mye mettet fett, som hovedsakelig kommer fra dyreriket. Halvparten nordmenn spiser helseskadelig mye kjøtt. Mindre enn 25 % nordmenn spiser nok plantekost – fullkorn, grønnsaker, frukt og bær.
Overgang fra dagens store mengder mat fra dyreriket i kosten til et grønnere, mer plantebasert kosthold, inkludert vegansk kosthold, vil kunne gi bedre helse for nordmenn og milliardinnsparinger for samfunnet.
COVID-19-pandemien inviterer oss til å kreve en politikk for forebygging av smittsomme sykdommer på sikt. En fersk rapport fra FN identifiserer økende konsum av animalsk protein som nøkkeldriver til pandemier.
Rundt 75% av alle smittsomme sykdommer spres til mennesker fra dyr, og 50% kommer fra landbrukssektoren. Gjennom å opprettholde kjøttforbruk opprettholder vi dermed betingelsene for at nye pandemier kan oppstå. Dette skriver forskere ved FN og to av Frankrikes største forskningsinstitutter innen landbruk og økonomi.
Derimot er det ingen enkel pandemi i menneskets historie som kan spores tilbake til plantekost. Derfor vil fremtidig risiko for pandemier reduseres jo mer vi erstatter mat fra dyreriket med mat fra planteriket.
— Tanja Kalchenko, Lege
Leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold
