Er det etisk å spise kjøtt i Norge i dag? Norsk vegansamfunn-leder Marte Munkeli forteller om veganisme og hvorfor man bør velge noe annet enn kjøtt.
Foredrag til arrangement i regi av Moss Natur og Ungdom 23. april 2015
Jeg heter Marte Munkeli, og er leder av Norsk vegansamfunn. Vi er en frivillig og demokratisk interesseorganisasjon for veganere og veganinteresserte i Norge, og jobber for å fremme veganisme og veganske alternativer til produkter og tjenester basert på utnytting av dyr, blant annet kjøtt. Først vil jeg bare definere hva veganisme er, for de som er ukjent med det: “Veganisme er en levemåte som søker å ekskludere, så langt som mulig og praktiserbart, alle former for utnyttelse av og grusomhet mot dyr for mat, klær eller andre formål.”
Er det etisk å spise kjøtt?
Takk til Moss Natur og Ungdom for invitasjonen til å snakke om dette temaet, som selvfølgelig ligger meg nært til hjertet. For dette er jo et stort og viktig spørsmål: Er det etisk å spise kjøtt?
For meg er svaret egentlig åpenbart: Ja, det er det.
Når det er nødvendig å spise kjøtt for å opprettholde liv og god helse, er det etisk å spise kjøtt. Når vi ikke har noe annet valg, er det etisk å spise kjøtt. Hvis vi endrer spørsmålet til om det er etisk forsvarlig for de aller fleste å spise kjøtt i Norge i dag, så vil mitt svar være noe ganske annet, og sikkert mer i tråd med det dere forventer, nemlig nei.
Å spise dyr påfører dyrene i alle tilfeller død. Dette kan høres banalt ut, men det er faktisk noe som er fort gjort å glemme når maten ligger pent oppstykket og vakuumpakket i butikken. I kokebøker på 50-tallet var det helt vanlig at det var bilder av hele dyret, inkludert blodige og grafiske bilder av oppskjæringen. Tar du fram en kokebok i dag, er dyrene knapt nok nevnt. Og blir de nevnt, er det som en ingrediens på lik linje med potet og gressløk.
I tillegg til at dyr må dø, medfører moderne kjøttproduksjon store lidelser og liten mulighet for dyrene til å leve ut de mest grunnleggende av sine naturlige behov. Jeg mener derfor at det i høyeste grad er relevant å diskutere om dette i det hele tatt kan forsvares.
Hvorfor spiser vi kjøtt?
Men hvorfor spiser vi da egentlig kjøtt, når jeg akkurat har sagt at det er unødvendig og vi tilsynelatende så lett kan la være? Hvorfor ser ikke alle forbrukerne ned på tallerkenen sin og utbryter “Jøss! Hva er det jeg egentlig sitter her og spiser? Et dødt dyr?!” før de løper bort til nærmeste butikk for å hamstre inn soyamelk, grønnsakskarbonader og vegansk ost?
Det er det selvfølgelig mange grunner til, og jeg kan ikke gå inn på alle, men noen av de viktigste mener jeg er smak, vane, tradisjon, tilgjengelighet, markedsføring, pris og mangel på kunnskap hos den generelle forbruker.
Kilde.
La meg først poengtere en annen sak vi ofte glemmer. Mennesker er dyr. Vi er pattedyr. Og vi er vanedyr. Vi liker å gjøre ting vi har gjort før, vi liker rutiner og vi er generelt skeptiske til endring. Så selv de som i utgangspunktet kan være åpne for vegansk etikk kan stritte imot når det er snakk om endring. Det kan fort minne om vitsetegningen hvor foredragsholderen spør: “Hvem ønsker forandring?” Og alle rekker opp hånda. Når han så spør “Hvem ønsker å forandre seg?” tas hendene raskt ned igjen.
Forbrukeren kan tenke at, jo jeg er enig i teorien, og mener det er bedre å spise planter i stedet for dyr, men jeg har spist ost på brødskiva og kjøttkaker til middag hele livet, og jeg er rett og slett ikke motivert til å endre meg.
Det er egentlig forståelig. Veganisme har veldig mange push-faktorer, men ganske få pull-faktorer. Med push-faktor mener jeg argumenter som taler for å kutte ut kjøtt, altså som skyver eller burde skyve oss vekk fra kjøtt. Det skal jeg komme tilbake til senere. Med pull-faktor mener jeg argumenter som gjør veganisme tiltalende og fristende for folk flest, noe som trekker oss mot det.
Veganismens imageproblem
For la oss være ærlige. Veganisme har et image-problem. Ikke bare blir veganere sett på som arrogante, nedlatende, selvhøytidelige og militante bedrevitere, men også maten blir sett av folk flest på som noe av det tristeste man kan spise. Jeg håper kanskje det er en spøk, men er litt usikker, når kjøttetere omtaler maten vår som gress, eller tror vi bare spiser knekkebrød, gulrot og spirer. For det høres jo ikke spesielt tiltalende ut. Når et vegansk kosthold i tillegg krever at man tar tilskudd, at man lager mye mat fra bunnen av, og at man ved hvert måltid sammen med andre blir sett på som et sosialt utskudd, så høres kanskje ikke dette akkurat ut som det morsomte man kan finne på.
Men noen fordeler har vi faktisk! I tillegg til de etiske argumentene for et plantebasert kosthold, mener mange at de får bedre helse. Forskning har da også vist at plantebaserte kosthold gir lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte-kar-sykdommer, type 2 diabetes og ulike typer kreft. Selv om det alltid er vanskelig å trekke bastante konklusjoner om sammenhenger mellom et bestemt kosthold og helse, siden det er veldig mange faktorer spiller inn, bør dette iallfall være et motargument til alle de som har fått det for seg at veganere generelt er svakelige, syke og nærmest må holdes oppe med jern-korsett på grunn av D-vitaminmangel.
Kjøtt smaker godt
Et annet argument er at mange mener jo faktisk at kjøtt smaker godt. Jeg er en av dem. Jeg var glad i kjøtt, fisk, egg, melk, ost … Det meste. Det er jo det jeg vokste opp med. Jeg kan fortsatt synes det lukter himmelsk av grilla kjøtt eller en pizza med ost. Selv om jeg ikke har spist kjøtt på 16 år og bruker mesteparten av fritida mi på å prøve å overbevise folk om hvorfor de ikke bør spise kjøtt. Det sier jo litt om hvor langt inne tradisjoner, smak og vaner sitter, og litt om hvorfor forandring er vanskelig.
Det er jo selvfølgelig også mange som slutter å spise kjøtt fordi de rett og slett finner det uappetittelig, men jeg vil påstå at når praktisk talt alle nordmenn spiser kjøtt, forteller det oss at vi har en utfordring med tanke på å møte forventninger til smak, konsistens og opplevelser som vi ønsker at mat skal gi, når vi forsøker å overbevise andre om å velge noe annet.
… men det gjør mye annet også
Samtidig har jeg en viktig innvending: Kjøtt er godt, greit nok, men det er veldig mye annet som også er godt! Å bli veganer er ikke bare å lukke døra til kjøtt og animalske produkter, men også å åpne døra til en helt ny verden av smaker, produkter og måter å lage mat på. Jeg er personlig ganske overbevist om at veganere faktisk spiser mer og ikke mindre variert enn altetere, fordi vi på sett og vis blir nødt til å lære å lage mat på nytt. Vi kan ikke bare servere en kotelett med smør, eller ostegratinere absolutt alt, men må lære oss hvilke råvarer og produkter som finnes og hvordan de skal tilberedes.
En annen viktig grunn til at kjøttnormen er så sterk i samfunnet er at tilgjengelighet, markedsføring og pris trekker oss til nettopp disse produktene. For å være litt poetisk er det å velge veganisme å velge det Robert Frost ville kalt «the road less travelled»; en vei hvor vi selv må finne fram. Bak kjøttindustrien finnes det sterke merkevarer og markedsføringsavdelinger med enorme budsjetter og stor kompetanse på å gi oss forbrukere inntrykk av at norsk kjøtt er sunt, etisk produsert og bra å spise.
En behagelig usannhet
Og dette er et budskap som “tilfeldigvis” passer veldig godt med hva vi ønsker å høre. Vi er generelt glad i dyr, og vi ønsker ikke å skade dyr. Men vi ønsker samtidig å fortsette å spise dyr, og gjerne med så lite dårlig samvittighet som mulig. Det er kjøttindustrien snille nok til å hjelpe oss med. Til sammenligning er veganske alternativer gjerne dyre, lite markedsført og gjerne gjemt bort i en krok merket “for deg med allergi og rare utslett” i matbutikken – hvis de i det hele tatt fører det.
Kjøttindustrien hjelper oss, sammen med de store matvarekjedene til å holde prisene på kjøtt lave. Vi får hele kyllinger til 30 kroner per stykk (og da kan det være interessant å huske på at kyllinger lever i snitt i 30 dager og tenke over hva slags velferd man får for en krone dagen). Ribbe koster langt mindre per kilo i dag enn det gjorde på 80-tallet og du kan få en McDonaldsburger for 10 kroner.
Dette kan jo villede oss til å tro at kjøtt er billig. Men kjøtt er ikke billig. Det bare virker sånn fordi prisen til forbrukeren er lav. De reelle kostnadene bæres av dyrene, miljøet og til syvende og sist oss alle.
Hvorfor bør vi la være?
Dette leder oss over fra hvorfor vi spiser kjøtt til hvorfor vi bør la være. Hvorfor mener jeg det er uetisk å spise kjøtt? Vi har jo alltid spist kjøtt, andre dyr spiser jo også kjøtt og kjøtt er en god kilde til mange næringsstoffer.
Det første, og for meg viktigste, er hensynet til dyrene. Dyr ønsker ikke å bli drept og spist, og det synes jeg er et ønske som bør veie tyngre enn vårt ønske om en spesiell smak til middag. Veganisme handler om å anerkjenne at dyr har interesser og rettigheter til å leve og utfolde seg, og å ikke bli utnyttet eller drept for å tilfredsstille våre behov, all den tid vi har mulighet til å velge annerledes.
Det jeg veldig ofte hører fra ikke-veganere er lignende utsagn som: “Jeg synes det er greit å drepe og spise dyr, så lenge de har hatt et godt liv”. Men veldig sjeldent treffer jeg noen som mener alvor med dette og faktisk undersøker forholdene dyrene de spiser har levd under. For den brutale sannheten er at praktisk talt alle dyr som utnyttes kommersielt lever liv som er veldig langt unna noe vi med hånden på hjertet kunne mene er gode liv.
I dag spiser vi i Norge om lag 80 millioner landdyr hvert år. Det er et tall som gir meg frysninger. Fisk er ikke inkludert i dette regnestykket. Det betyr ikke at de ikke teller, men dersom vi inkluderer dem blir tallene så høye at de begynner å bli vanskelig å forholde seg til. Dette betyr at hver og en av oss spiser 20 landdyr hver i snitt hvert år. Argumentet om at det er greit å spise dyr som har levd et godt liv blir kanskje litt tamme i lys av disse tallene. For hvordan gir vi 80 millioner dyr i landbruket et godt liv? Svaret er kort og godt: det gjør vi ikke.
Hvordan har dyrene vi spiser det egentlig?
Dyret vi spiser mest av i Norge i dag, kylling, er sannsynligvis samtidig dyret som har det verst. Kyllinger er gjennom generasjoner avlet opp til å vokse fort og ha mest mulig av det kjøttet vi mennesker liker å spise, og er slakteklare etter ca en måned. Stort lenger kan ikke disse rasene leve, fordi vekten gir dem for store belastninger på kropp og skjelett. De dør ofte rett og slett av organsvikt og lignende belastningssykdommer i sin barndom på grunn av avlen, dersom de ikke slaktes i tide. Dette synes jeg vi bør reflektere over når vi bruker argumenter som at å spise kjøtt er å “høste av naturen”, “livets sirkel” eller “naturens gang”.
Griser er et annet dyr som i all hovedsak har det ganske trist. I dag blir over 1,5 millioner griser avlet opp og drept hvert år på norske slakterier. Griser er nysgjerrige, aktive og lekne dyr, og minner i sin atferd mye om hunder. Hadde vi akseptert å behandle hunder som vi i dag behandler griser? Mens hunder har krav på tre daglige lufteturer og vi anser det nesten som dyremishandling når noen lar hunden være alene hjemme mens man er på jobb, aksepterer vi gladelig at griser lever hele sitt liv i en liten binge med betonggulv.
De fleste griser slaktes når de er om lag 6 måneder gamle, mens de faktisk kan bli over ti år. Grisemødre får leve lenger, siden de skal avle fram nye produksjonsenheter. Disse produksjonsenhetene, altså grisungene, tas fra moren når de er fire uker gamle. 20-30 prosent av hunngrisene har liggesår. Dette er grunnet en kombinasjon av høy vekt, hardt underlag og at de ligger mye stille fordi det er for liten plass til bevegelse. Noen liggesår kan gå helt inn til knoklene. Hunngrisene slaktes som regel når de er ca to år på grunn av beinproblemer.
Men hva med egg og melk?
Okay, nå har jeg kanskje overbevist noen om at kjøtt er problematisk, eller iallfall at kjøttproduksjon slik den faktisk foregår i dag, er problematisk. Men vi må jo spise noe? Egg og melk da, det må vel være greit? Høna legger jo egg og kua melker jo uansett, og ingen trenger å dø for det? Men også her har jeg dårlige nyheter. Moderne eggproduksjonen er ikke vakkert. Uansett hva Prior ønsker at vi skal tro, så spankulerer ikke høna på tunet og nipper korn og legger et egg i ny og ne nesten uten å merke det.
For det første er også egg-høner avlet fram utelukkende med hensyn til våre behov, nemlig flest mulig egg for minst mulig penger. Urhøna i jungelen, som dagens høne stammer fra, legger ca ett egg i måneden. Omtrent som oss mennesker, med andre ord. Dagens høne legger i underkant av ett egg om dagen. Vi kan jo prøve å forestille oss hva det gjør med en liten hønekropp. Vi trenger egentlig ikke forestille oss det, vi vet hva som skjer. Etter 1,5 år begynner hønas helse å bli dårligere, og eggproduksjonen synker med ca 15 %. Da er det ikke lenger økonomisk bærekraftig for bonden å ha dem i drift. Hønene blir da lagt i en container, klemt sammen med alle de andre hønene, gasset og sendt til destruksjonsanlegg som spesialavfall. Noe av biomassen ender som fyringsolje og bindemiddel i sement.
Må det være sånn?
Jeg kunne også fortalt historier om moderne melkeproduksjon. Men nå begynner jo dette å bli veldig trist. Og jeg tror jeg vet hva dere tenker. Det må jo ikke være sånn. Det finnes jo alternativer? Hva med Holtekylling og Grøstad gris? Er det virkelig så ille overalt? Og hva med jakt? Nei, selvfølgelig er det ikke like ille overalt.
Det finnes små gårder og produsenter hvor dyrene blir behandlet relativt bra, og kanskje til og med veldig bra. Hovedpoenget er at dette er fullstendig marginale fenomener. Det blir for meg som å si at kampen for likelønn mellom menn og kvinner er uinteressant fordi det finnes et lite regnskapsførerkontor i Årdal hvor menn og kvinner tjener likt. Vi må konsentrere oss om hvordan 99 % av produksjonen foregår, ikke 1 %, dersom vi ønsker å få til endringer, og ikke la oss distrahere av nisjeprodukter som uansett aldri kan skaleres opp i nærheten til å dekke etterspørselen.
Og uansett: Selv om dyrene hadde levd som i paradis, hvor de hopper rundt på skyer og regnbuer til dagen kommer hvor de blir aromaterapimassert til de sovner inn, så snakker vi fortsatt om en industri hvor vi avler fram levende og sansende dyr med den eneste hensikt at vi skal drepe dem for å spise dem når det passer oss.
Kjøtt er en miljøversting
Et annet argument for å dramatisk redusere og helst kutte ut kjøtt er hensynet til miljøet. Husdyrproduksjon er rett og slett lite bærekraftig, både når det gjelder klima og matvaresikkerhet. Å produsere kjøtt krever flere ganger mer vann, landbruksareal og energi enn å produsere tilsvarende mengde korn eller belgvekster. Vi bruker i dag store landområder på produksjon av dyrefôr i stedet for å produsere vegetabilsk mat som kan gå rett på vårt eget matbord. Dette er lite effektivt og en krymping av matressursene våre.
I tillegg kommer det faktum at klimagassutslippene fra produksjonen av animalske produkter som kjøtt og melk står for om lag hele 18 prosent av verdens totale klimagassutslipp. Hvis dette ikke høres så mye ut er det greit å huske at dette faktisk er mer enn utslippene fra hele transportsektoren til sammen. Det er et utsagn som går som følger: “You can not be a meat-eating environmentalist”, eller “Du kan ikke både være kjøtteter og miljøverner”. Personlig synes jeg det er en noe uheldig generalisering, men den illustrerer et viktig poeng om hvor forurensende kjøttproduksjon faktisk er.
Kjøtt er ikke billig, men dyrt
For å bli litt teknisk: I økonomien opererer vi med et begrep som kalles eksternaliteter. Det betyr utilsiktede resultater av en produksjon, og som ikke inkluderes i kostnadene. Vi kan jo stoppe opp og reflektere litt rundt hva en biff ville kostet på butikken dersom eksternalitetene faktisk ble tatt med i prisen til sluttbruker, og ikke minst, hva dette ville gjort med etterspørselen. Slik det er i dag er det ikke forbrukeren som kjøper en pakke kjøttdeig som betaler prisen for kjøttdeigen. Den deler vi alle sammen.
Hva med helsa?
Mange er bekymret for helse og ernæring når det gjelder et vegansk kosthold. Kan man virkelig få et fullverdig kosthold bare på planter? Jeg tror de fleste som er skeptiske til dette ser for seg kostholdet de har i dag, som kanskje kan minne om kostholdet jeg selv hadde før jeg ble vegetarianer og senere veganer, nemlig at måltidet er bygget opp med kjøtt som hovedbestanddel, servert med poteter, grønnsaker og saus, og at et vegansk måltid er det samme, bare uten kjøtt og saus. Slik er det heldigvis ikke.
Veganske måltider er ofte bygget opp litt annerledes, og handler på ingen måte bare om å fjerne ting, men vel så viktig, å legge til. Det er verken så vanskelig, dyrt eller rart å ha et vegansk kosthold som mange kanskje tror. Det krever litt ekstra innsats i en overgangsperiode, som ved alle store endringer i livet, men ellers er ikke rådene til veganere stort annerledes enn for alle andre: Spis variert, spis mye frukt og grønt og grove kornprodukter, lite salt og sukker etc. Det eneste tilskuddet vi anbefaler alle veganere å ta er B12, da dette ikke finnes i pålitelige mengder i plantekost.
Dersom noen fortsatt er usikre overlater jeg rett og slett ordet til en annen organisasjon, som har uttalt følgende:
“Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer (…) En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere. Om et kosthold er sunt eller ikke, avhenger av matvarene vi velger, hvordan disse kombineres og hvor mye vi spiser av dem.”
Dette er ikke en militant eller ekstremistisk dyrevernsorganisasjon som har uttalt, men Helsedirektoratet. De mener jeg det er god grunn til å stole på. Nå sier selvfølgelig verken Helsedirektoratet eller jeg at det å bli veganer er en nødvendighet for god helse. Man kan leve veldig sunt som alteter, og man kan leve veldig usunt som veganer. Øl, sjokolade og potetgull er tross alt i høyeste grad vegansk. Personlig tror jeg faktisk at å inkludere moderate mengder animalske produkter er helsemessig gunstig for det enkelte mennesket. Det er imidlertid svært lite helsemessig gunstig for dyret som har bidratt med disse produktene. Og derfor tar iallfall jeg med glede heller en spray B12 eller D-vitamin hver dag enn å kreve at andre skal dø for meg.
Men hva spiser man egentlig?
Dette er selvfølgelig et foredrag om etikk og ikke om mat, men mange lurer jo på hva man egentlig kan spise når man er veganer. Det er veldig fort gjort å fokusere på alt man velger bort: Kjøtt, fisk, egg, melk og til og med honning.
Hva er det igjen da? Ganske mye, viser det seg. Det virker som det er mye rare oppfatninger om at et vegansk kosthold er mer begrensende enn det er. Jeg har opplevd at folk blir overrasket over at jeg spiser sukker, sjokolade, fett, poteter, pasta og brød og at jeg drikker kaffe, øl og brus. Vegansk mat er ikke slankekost i seg selv. Et vegansk kosthold inkluderer alt fra planteriket: Grønnsaker, frukt, bær, nøtter, belgvekster, sopp, ris, poteter, plantemelk, planteoljer, krydder, kornvarer osv. Av dette kan vi lage praktisk talt alle retter i veganske varianter: Gryteretter, burgere, taco, lapskaus, pai, pålegg, supper, salater, smoothies, grøt, grillmat, kaker, desserter, iskrem osv. Mulighetene er uendelige. jeg anbefaler Facebook-gruppa Hva slags veganmat lager du i dag? for inspirasjon.
I tillegg øker utvalget av vegansk mat i butikkene stadig: Praktisk talt enhver matbutikk har nå iallfall en type plantemelk, for eksempel soyamelk, rismelk eller havremelk. Mange butikker har i tillegg vegansk yoghurt, iskrem, soyafarse, pølser, burgere, tofu, planteost, fløte og creme fraiche. I enkelte asiatiske matbutikker og helsekostbutikker kan man til og med få kjøpt vegansk hel kylling, scampi, torsk og lammekjøtt.
Mange synes slike produkter er rart, og foretrekker å lage rene grønnsaksretter selv. Det er selvfølgelig helt greit, og sikkert det beste valget rent helsemessig, men poenget er at utvalget av veganske produkter gjør det uansett enklere for den jevne forbruker å ta dyrevennlige valg i matbutikken. Dette er en utvikling som vil gå enda fortere framover. Jeg tror tiden jobber for oss og for dyrene.
Jeg håper jeg har klart å skape noen tanker om hvorfor kjøtt er problematisk, og hvorfor vi som kan bør velge annerledes. Jeg oppfordrer alle om å gi erter en sjanse: Give peas a chance.