Fisk er slimete og kalde. De lever og puster i vann. De har finner, skjell over hele kroppen, og et glassaktig blikk. Men hva er egentlig disse rare vesenene? Hvordan opplever de verden, og hvorfor skal vi bry oss om hvordan de har det?
Tekst: Susanna Lybæk, biolog og vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen
Fisk er også dyr
I dyreriket finner vi gruppa virveldyr, som blant annet pattedyret homo sapiens, bedre kjent som mennesket, tilhører. Virveldyrgruppa rommer i tillegg til pattedyr flere undergrupper. Her finner vi også fugler, amfibier og krypdyr – og fisk.
Vi har en tendens til å tenke på fisk som en ensformig gruppe dyr. Denne tanken kunne nesten ikke vært lenger unna sannheten: Fisk er en veldig stor og mangfoldig gruppe dyr.
Den minste fisken vi kjenner til er kun 8 mm lang. Den lengste, hvalhaien, kan bli hele 12 meter fra snute til haletupp. Det finnes fisk som kan puste luft, fisk som kan bruke elektrisitet, fisk som kan gå på land, og fisk som kan skifte kjønn. To ulike fiskearter kan være mer forskjellige fra hverandre enn en geit og en flodhest.
Det er beregnet at det finnes omtrent 30.000 arter av fisk i verden. Til sammenligning tror vi at det finnes ca. 6.000 arter pattedyr, og litt i overkant av 10.000 fuglearter. Fisk utgjør dermed en stor del av dyreriket.
Fisk har velferdsbehov
Forskere som studerer fisk, har funnet at fisk viser adferd som tyder på positiv forventning, frykt og smerte. At fisk kan føle smerte er det i dag liten tvil om blant forskere. Fisk kan ha god hukommelse, og kan huske positive og negative følelser over måneder og år. Såkalt ”gullfiskhukommelse” er altså bare en myte. I forsøk har til og med fisk lært å huske og høre forskjell på ulike musikksjangre!
Denne videoen viser hvor langt noen fiskearter strekker seg for å imponere det motsatte kjønn – ikke verst jobbet av en liten kulefisk!
Velferdsbehovene – behov som for eksempel mat, hvile, sosial kontakt, utforsking og trygghet – til fisk kan være svært forskjellige fra art til art. Fortsatt mangler vi mye kunnskap om velferden til de ulike fiskene vi utnytter under oppdrett og fangst, men det har blitt et større fokus på dette de siste årene.
Vår største gruppe forsøksdyr: den norske oppdrettsfisken
Det aller meste av fisken vi finner i dagligvarebutikken kommer fra fiskeoppdrett. Fisk er Norges absolutt største gruppe husdyr, og det drettes opp omtrent 1 milliard fisk hvert år i Norge. Når mange fisk holdes på liten plass slik som i norske oppdrettsanlegg, skaper det gode forhold for sykdommer og parasitter. Stress hos fiskene senker også immunforsvaret, og gjør fisken ekstra sårbar for infeksjoner. Dette fører til at en stor andel av fiskene i norske oppdrettsanlegg dør.
De seneste årene har problemene med både sykdom og parasitter økt i Norge, til tross for behandling med medikamenter og parasittmidler. Med høy dødelighet er det lønnsomt for oppdrettsnæringen å investere i vaksiner, medisiner og parasittbehandling. Det betyr at fisk også er vår største gruppe forsøksdyr. Faktisk er 99% av alle forsøksdyr som brukes i Norge fisk.
En rapport fra Havforskningsinstituttet i 2013 fastslo at norsk oppdrettsfisk har høy risiko for lidelser. Forfatterne skriver at én av fem laks forsvinner ut av produksjonskjeden før fisken slaktes. Det vil stort sett si at fisken dør eller har rømt.
Dyrevelferdslovens § 3 sier at
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Spørsmålet er om man i det hele tatt klarer å se de individuelle fiskenes egenverdi i en bransje hvor dyrene telles etter vekt, ikke antall.
Rensefisk – betaler prisen for lakselusproblemer
For å få bukt med lakselus, har mange oppdrettsanlegg tatt i bruk rensefisk. Rensefisk er en liten gruppe fisk som fanges vilt eller drettes opp, og holdes sammen med laksen for å spise lakselus.
Rensefisken er utsatt for sykdom, og har ikke krav på fôring. Fiskeoppdrettere blir rådet til å sikre at rensefisken ikke har annen mat tilgjengelig, slik at de skal spise lus mest mulig effektivt. Når lusene er spist opp, sulter mange rensefisk i hjel.
Svært mange rensefisk dør under oppbevaring, transport og bruk. Derfor etterfylles merdene regelmessig, for å sikre et høyt antall rensefisk til enhver tid. Dette driver en høy etterspørsel etter stadig flere rensefisk.
Villfiskens status i Norge
Når det gjelder villfisk er ikke bildet så rosenrødt som mange tror. Villfisk som fiskes kommersielt i havet fiskes gjerne med not, trål eller garn, og ofte i veldig store mengder om gangen. Dette betyr at fiskene risikerer å bli klemt i hjel under andre fisk, eller å dø langsomt av kvelning når de tas ut av vannet. Fisk som hentes fra dypt vann kan få problemer med den raske trykkendringen, og svømmeblæra sprenges. Ifølge Rådet for Dyreetikk skjer det også at fisk er i live under sløyingen, når innvollene fjernes.
Dyrevelferdslovens § 20 sier at
Jakt, fangst og fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Likevel er fangstmetodene nevnt over fremdeles tillatt. Denne uoverensstemmelsen mellom lov og praksis er blitt påpekt av Rådet for Dyreetikk. Rådet skriver i sin uttalelse fra 2014 at
(…) for fangst av villfisk har næring og myndigheter, trolig av praktiske og økonomiske årsaker, valgt ikke å prioritere dyrevelferd.
Oversett og undervurdert
Fisk blir veldig ofte sett på som mindreverdige, primitive, og underordnet andre dyr. Dette er en svært utbredt misoppfatning, til tross for at loven skal gi fisk like godt vern som andre dyr.
Mange har påpekt at det kanskje er fiskens mangel på ”bambifaktor”, som ødelegger. Fisk blir stort sett ikke regnet som søte, og de har ikke et språk vi kan høre. De lever i et miljø som er veldig fremmed for oss, og har ikke uttrykksfulle ansikter. Likevel er det en rik verden som skjuler seg under overflaten, for den som ser etter.
For mer informasjon om fiskeoppdrett i Norge, se fakta om fiskeoppdrett og oppdrettsfisk.
Kilder
- Forsøksdyrutvalget, Årsrapport 2013.
- Rådet for Dyreetikk, Etiske vurderinger av fangstmetodene i kommersielt fiske, radetfordyreetikk.no, november 2014.
- Veterinærinstituttet, Fiskehelserapporten 2013, Rapport, 2014.
- Fiskeridirektoratet, Fiskeridirektoratets statistikkbank, hentet 20.02.2014.
- Havforskningsinstituttet, Rapport: Risikovurdering norsk fiskeoppdrett, Fisken og havet, særnummer 2, 2014.
- Lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven).