Det er ikke så lett å være en opplyst og informert forbruker i en verden hvor ulike interessenter forsøker å overbevise deg om at nettopp deres produkt eller levemåte er det eneste rette. Hvordan skal man orientere seg i denne labyrinten av informasjon?
Norsk vegansamfunn er opptatt av å gjøre det enklere for alle å velge en vegansk livsstil. Og for å gjøre det enklere for folk å velge, er det viktig at de får tilstrekkelig med riktig informasjon. Hvordan kan du så gå frem for å finne ut hvilket svar du bør ta for god tofufisk? Jo, det skal jeg fortelle deg. La meg presentere: Et mini-kræsjkurs i kritisk tenkning i fem punkter – for anledningen spesialtilpasset veganere!
Kritisk tenkning: Hvorfor?
La oss si du spør om noe ernæringsrelatert i en vegangruppe på Facebook. Du får kanskje mange forskjellige svar om hva du bør få i deg og hvordan, og sitter igjen lettere forvirret. Hvis du da velger å stole på feil svar, kan resultatene bli grimme. For eksempel kan du risikere å bli overbevist om at spirulina er en god kilde til B12, og dermed lar du være å ta B12-tilskudd, med alle negative konsekvenser som følger med. I verre tilfeller kan det være at du velger vekk livsviktige medisiner til fordel for noe som ikke har effekt i det hele tatt. Og i litt mildere tilfeller vil det kanskje bare være lommeboka di som lider – men all lidelse må jo som kjent unngås så langt det er praktisk mulig. Altså: Leave lommebok alone! Men hvordan?
1. Be om kilder
Og ikke hvilke som helst kilder, heller. Fagfellevurderte artikler om nesten alt mulig kan du finne på nettsider som PubMed. Både Jack Norris og Ginny Messina deler mange relevante og vitenskapelig solide artikler om vegansk ernæring. Norsk vegansamfunn tilbyr også kvalitetssikrede svar fra ernæringseksperter. Er du usikker på om et fenomen eller en påstand virkelig er så anerkjent som vedkommende mener? Gjør et nettsøk og skriv noe som «alkaline diets criticism», for eksempel. Da vil du mest sannsynlig få et mer nyansert bilde av saken, og vil kunne foreta et mer informert valg – vel å merke hvis du nettopp er kritisk til kildene, og undersøker hva slags nettside informasjonen er på. Hvem står bak den, og hvilke økonomiske interesser har de eventuelt? Og hvis du finner en studie om noe – hvor mange mennesker ble testet, og over hvor lang tid? Hvor mange andre studier støtter konklusjonen? Det beste er å finne såkalte metastudier, altså studier som tar for seg alle studier foretatt på et bestemt felt. Prinsippet med å be om kilder gjelder også hvis du for eksempel har lyst på nye sko uten skinn, og noen du ikke kjenner helt påstår at et par sko er veganske, men så står det andre steder at de inneholder skinn. Spør hvor de har det fra, og mail gjerne produsenten selv for å være sikker – så kan du bare lime inn denne eller lenke til en skjermdump av den når du svarer noen på hvor du har det fra.
2. Identifiser eventuelle logiske brister
Hevder noen at du bare måå bruke penger på dette produktet (som tilfeldigvis er vegansk) kun fordi det er naturlig, og at det derfor må være bra? (Vi vet jo alle hvor deilig helsebringende det er å gni leggene inn med brennesle, for eksempel.) Eller mener de at de bestemt følte seg litt bedre den dagen de brukte et produkt, selv om ingen forskning har vist dokumentert effekt? I så fall er det muligens noe som ikke stemmer helt. Denne flotte nettsiden tar for seg det som på engelsk kalles «logical fallacies», altså logiske feilslutninger. WikiPedia har også en fin oversikt. Og hvis noen prøver å skremme deg fra å kjøpe et vegansk produkt på Rema 1000 fordi det inneholder kjemikalier, og sier at alt som inneholder kjemikalier er grusomt, kan du jo be dem ta en grundig kikk på innholdet til et helt ordinært jordbær, for eksempel – som du kan se over til høyre over denne paragrafen.
3. Ikke hør på hva hjernen din sier, Jens!
Hjernen din er egentlig en skikkelig luring som man dessverre ikke alltid kan stole helt på. Og jo mer klar vi blir over måten hjernen kan lure oss på, desto mer penger og helse er det ofte å spare. Hjernen kan lure oss til å tro på tryllekunster, den kan lure oss til å tro at noe bestemt er veldig farlig selv om det ikke er det (som er tilfellet med mange fobier), og den kan ta en del snarveier når den tolker ting, slik at ting generelt virker som noe annet enn de er. Et eksempel på dette er Placebo-effekten, som du kan se illustrert i denne episoden av NRK-serien «Folkeopplysningen».
4. Ha et åpent sinn!
Og da mener jeg i ordets rette forstand: Vær åpen for at det du er helt hundre prosent overbevist om at er riktig, faktisk kan være feil. Vær åpen for å ta til deg fakta fra solide kilder (altså for eksempel basert på mer enn et fåtall studier med et fåtall mennesker som ble testet). Hvis du har opplevd eller hørt om noe, eller har en mening du mener du aldri vil rikke deg fra, kan det være nyttig å revurdere om du faktisk har et åpent sinn. Denne videoen illustrerer poenget på en artig og lettfattelig måte (artikkelen fortsetter under):
5. Vær på vakt
Så hvordan unngå å bli revet med av flotte ord og vendinger som kanskje går på bekostning av din egen eller andres helse og økonomi? Vegan Chicago har laget en fin brosjyre med en sjekkliste over ord og vendinger du bør være oppmerksom på, som du kan se på engelsk til sist i artikkelen. Her er innholdet, parafrasert og oversatt (med tillatelse fra Vegan Chicago):
Vitenskap er en måte å finne ut hva som er sant gjennom testbare observasjoner som kan gjenskapes av andre. At noen er en ekspert, innebærer at de har svært grundig kjennskap til et bestemt felt fra en velrenommert vitenskapelig institusjon. Evidens, eller bevis, er kunnskap man har tilegnet seg gjennom solide vitenskapelige metoder. Man kan kalle det pølsevev hvis noe tilsynelatende virker til å være sant, men sannsynligvis ikke holder mål.
Hva bør du spørre deg selv for å finne ut om noe er pølsevev?
- Er det veldig mye vitenskapelig bevis som peker på at dette er sant – for eksempel i en metastudie? Det burde det være – jo mer, dess bedre!
- Er den som hevder dette virkelig en velkjent ekspert på dette området? Det burde det være.
- Er de fleste andre eksperter på dette området enige? Det burde de være.
- Er det en interessekonflikt som innebærer at den som hevder dette, vil få økonomisk eller annen gevinst hvis dette stemmer? Hvis dette er tilfellet, kan det lønne det seg å være skeptisk.
- Støtter denne påstanden noe jeg allerede tror og mener? I så fall bør du være på vakt etter om såkalt «bias» eller skjevhet, som betyr at du allerede er i favør for noe. Skjevhet kan forkludre ting fordi det kan medføre at du kun velger ut bevis som støtter det du allerede tror på selv om det finnes sterke beviser mot.
Røde flagg – vær oppmerksom på dette:
- Vage uttrykk som boosts, detox, energi, holistisk, naturlig, gift/toksin og så videre
- Ekstreme uttrykk som alltid, aldri, alle, for alltid, ond
- «Folk har da gjort dette i tusener av år!»
- Noen som hevder noe ekstraordinært – dette krever nødvendigvis ekstraordinære beviser
- Når noen hevder at noe er en konspirasjon
- Når noen sier «Stol på meg, jeg kan alt om dette!»
- Personlige suksesshistorier – spørsmålet er: Kan resultatene virkelig gjenskapes hos mange andre – som deg og dine? Hva sier studiene?
- Når bare en eller veldig få studier støtter en påstand
- «Dette vil fikse alle dine problemer!»
Med andre ord: Holder du hodet kaldt, kan du kanskje unngå å få en real kalddusj – hvis det viser seg at du har gjort et litt uheldig valg som resultat av at du ikke ba om gode nok kilder, ikke oppdaget logiske brister og sleipe retoriske grep, og ikke stusset nok over hvorvidt kanskje hjernen din trollet deg litt. Så for å sørge for at lommeboka og helsa ikke lider, vær en våken veganer!
