Å påtvinge dyrene et liv som ignorerer dyrenes rettigheter og autonomi, og utsette dem for både lidelse og død for en kortvarig fysisk nytelse, er å ignorere lidelsesaspektet ved å spise kjøtt.
Av Samuel Rostøl
Forsker Rune Johansen har sterke synspunkter når det kommer til maten vi spiser, og i sitt siste innlegg om nytelsesaspektet ved å spise kjøtt hevder han at nytelsesaspektet ignoreres, når det tvert imot er det vanligste argumentet for å spise dyr. Det går ikke en dag uten at debatten om dyrs rettigheter utvannes med nettopp “Hva med min personlige nytelse?” Spørsmålet er og blir; hva med offerets lidelse?
Og det er egentlig det aspektet som oftest ignoreres; lidelsesaspektet og den unødvendige døden som påtvinges dyrene. Når Johansen skriver “ikke forsøk å påtvinge andre en unødvendig asketisk livsstil som til de grader reduserer livskvalitet og trivsel”, ser han nemlig fullstendig bort fra offeret.
For uansett hvordan vi vrir og vender på det er det ingen tvil om at dyrene, de omtalte ofrene, påtvinges et veldig spesifikt liv fordi vi vil spise det? Og at dette livet, som inkluderer begrenset frihet, slakteritransport, og det å drepes fullstendig mot sin vilje, også reduserer dyrets livskvalitet og trivsel?
Og dette kan vi ikke, som de empatiske og intelligente dyrene vi er, se bort fra. Som Lage Nøst beskriver så godt i dette tidligere svaret til Johansen, må vi vurdere dyrenes posisjon også ut fra det faktum at dyr har moralsk verdi. De opplever verden rundt seg følende, og har helt åpenbart ulike preferanser. Ved å da prioritere vår nytelse foran de konsekvenser denne nytelsen har for dyrenes liv, åpner vi døren for moralske prinsipper vi verken kan eller bør la styre våre liv.
Vårt biologiske opphav krever ikke at vi fortsetter å spise dyr, Johansen. Det kan være en behagelig hvilepute, men det er bare det – en hvilepute. Vi kan velge bedre – og det å unødvendig drepe dyr som ønsker å leve er og blir et moralsk valg.