Yrke: Parterapeut, (problemløser og coach)
Favorittrett: Jeg er svak for indisk mat – en litt godt krydret dhal, helst uten
kokosmelk.
Ananas på pizza: Grillet Ananas er utrolig godt, helst med litt chili. Synes av og til at det passer på pizza.
Favorittplantemelk: Mandelmelk uten sukker
Du finner Steffen Tretvoll ofte på telttur i skogen eller på fjellet, eller ute på seiltur med en gaffelrigget kutter. Selv om han er veldig aktiv hele året rundt, liker han også godt å slappe av med å lese en god bok, eller sveise og fikse på en veteranbil. I tillegg har han sy-kvelder og trener fekting. Tretvoll formidler levende historier, så han har rustning, kan sy klær og sloss med sverd.
Så hvordan ble en 45-åring som har jaktet i mange år og har bakgrunn fra forsvaret veganer?
Det er et spørsmål jeg får ganske ofte, og svaret er enkelt:
Jeg ble veganer da jeg innså at det er galt å torturere og mishandle andre bevisste skapninger, skapninger som føler smerte og lidelse på samme måte som meg selv.
Det vanskelige spørsmålet er: Hvorfor ble jeg ikke veganer tidligere?
De fleste vennene mine er jegere og kjøttelskere. På mange måter er jeg en stereotyp «biff-og-bacon-mann». Jeg ble veganer etter å ha erkjent at jeg ikke var moralsk konsekvent når jeg rettferdiggjorde empatiløs utnyttelse av andre selvbevisste dyr. Den kognitive dissonansen mellom hva jeg mente var rett, og hva jeg gjorde, ble for stor.
Det er mange grupper og organisasjoner som jobber hardt for å hjelpe oss å beholde troen på at det er greit å fortsette. Dessverre har jeg ikke fått jobbet så mye for dyrene frem til nå, utover det å være veganer selv, og det er derfor jeg ønsker å bidra i styret til Norsk vegansamfunn med å etablere livssynssamfunnet.
Hva mener du det er viktig at Norsk vegansamfunn skal fokusere på fremover?
Jeg tror det er viktig at Norsk vegansamfunn blir godkjent som livssynssamfunn, og at vi kan bruke oppmerksomheten vi får rundt det til å nå ut til flest mulig. For meg er det viktig å fokusere på kjernen i veganismem, som er å stanse de lidelsene vi direkte påfører andre dyr med måten vi utnytter dem på. Konkret ønsker jeg å jobbe for at det skal bli lettere å være veganer, bedre merking av produkter og fjerning av unødvendige animalske ingredienser.
Jeg har også et mål om å bevisstgjøre folk på at det å misbruke dyr er et valg de tar, som ikke er en selvfølge. For 70 år siden var det ingen som tenkte på seg selv som «heterofil». Jeg vil ta den lærdommen fra LHBT-bevegelsen, og få folk til å bli bevisste på at de enten er «Carnist» eller «Veganer»
Hva er din kommunikasjonsstrategi når det kommer til å snakke om veganisme?
Når jeg kommuniserer forsøker jeg å være så kort, presis og tydelig som mulig, og det jeg liker å fokusere mest på er moralfilosofien. Jeg tror også at det er ekstremt viktig å være redelig, etterrettelig og ryddig. Alle normale mennesker er enige i at dyr ikke skal lide unødvendig, men likevel rettferdiggjør, bortforklarer, ignorerer eller rasjonaliserer mange sine egne handlinger på ulike måter. Derfor er strategien min å stille spørsmål som forhåpentligvis oppleves som vanskelige og litt ubehagelige. Heldigvis er jeg en ganske ettertenksom og rolig fyr, så jeg ender ikke så fort opp med å bli aggresiv.
Har du et tips til hva folk kan gjøre for dyrene?
Bli veganer og leve mest mulig vegansk selvfølgelig.
Jeg tror man kan gjøre mye for ganske mange dyr som enkeltperson, vi kan alle være gode veganambassadører, men for å få til de store endringene må vi løfte sammen. Derfor tror jeg det viktigste vi kan gjøre nå, er å skape et stort og slagkraftig vegansamfunn.
Skrevet av Mirjam Kammler 25.08.2020