Fredag kunne NRK melde at den 15 år gamle avlsoksen Braut skal avlives, selv om han kunne ha levd i mange år til. Braut eies nemlig av avlsselskapet Geno, som har tjent over 20 millioner kroner bare på denne ene oksen. Man skulle tro at summen ville dekke Brauts pensjonisttilværelse på en gård, men “sånn blir det altså ikke”, for å sitere Geno-røkteren hans.
Tekst: Mats Gullikstad
Oppdatering: Dale Store Gård, som er et fristed for husdyr i Norge, har opprettet en kampanje for å få midler til å overta og ta vare på Braut slik han får en fredelig pensjonisttilværelse fremfor å bli slaktet.
Brauts historie er langt fra unik. Okser blir drept av dyreindustrien i Norge hver eneste dag, så hvorfor trekker vi fram Braut? Braut har vært i nyhetene flere ganger, hvor vinklingen alltid er hvor lønnsom han er for eierne. NRK går til og med så langt som å kalle tilfellet Braut et “eventyr”. Mediene er sjelden kritiske og taler som oftest dyreindustriens sak, noe vi også så da NRK sendte direkte fra et norsk fjøs i fjor.
Braut er i våre øyne ingen eventyrokse, men et tragisk eksempel på hvilke bisarre konsekvenser melke- og kjøttindustrien har for dyra. Melkekuene som insemineres med tvang og kalvene som rives vekk fra mødrene, er en bakside som få vet om. Men i dyreindustrien har selv baksiden en bakside, og kanskje enda færre vet at det er bygget opp en industri rundt såkalt “produksjon” og salg av sæd, akkurat som med kumelka selv.
Teksten fortsetter under bildeserien, som du kan se i større versjon ved å klikke på den eller zoome inn. Vi advarer mot sterke inntrykk.
I dyreindustrien har selv baksiden en bakside.
For på grunn av jevnlig sædinnsamling – som trygt kan betegnes som overgrep og nedrig for både menneske og dyr, med blant annet «lett massasje av penisen» til oksen når den ikke vil (se bildeserie over og video under) – er Braut blitt far til absurde 300 000 okser og kuer rundt om i verden. Dette tallet omtales ofte som en fascinerende kuriositet, også overfor barn (i regi av statskanalen), når en annen side av saken er at tusenvis av kalver og kuer aldri har fått utfolde sin naturlige trang til å være med flokken sin.
Teksten fortsetter under videoen. Vi advarer mot sterke bilder.
Det kanskje mest bisarre eksempelet fra industrien er avlsselskapet Genos “oksekatalog” på nett, som man kan bla i og handle oksesæd fra som om det var en katalog fra Nytt & Nyttig. Om Braut kan man lese at han har avlsverdi 4, skårer lavt på egenskaper som “fettklasse”, “lekkasje” og sykdommer, og skårer høyt på kjøtt, slaktevekt og lynne. Man kan også sjekke om ting som “hasevinkel” og “jurbalanse”. Dette er et kaldt og mekanisk språk som gjenspeiler og opprettholder dyras plass som handelsvarer i samfunnet.
Brauts triste historie stanser dessverre ikke med ham, men rammer også alle han har blitt far til. De fordelaktige genene gjør også avkommet dømt til et liv i industrien, og særlig kuene. Som Geno skriver om NRF-oksen “10177”, Brauts egentlige navn: “Han gir svært fruktbare døtre som kalver lett, har få dødfødsler, melker mye, har sterke bein og gode jur.”
Braut kan kanskje ikke reddes, men vi skylder ham iallfall å leve videre som et symbol på hva man støtter når man inntar kumelk og oksekjøtt. Det er ikke ofte utnyttelsen får et ansikt og et navn, og den er sjelden så kvalmende og konkret som i tilfellet Braut.